- (A) 15/8/17
- (B) 16/8/16
- (C) 3/5/17
- (D) 4/9/15
उत्तर: (A)
कारण: पायथागोरसच्या त्रिकुटामध्ये $(a, b, c)$ जिथे $c$ ही सर्वात मोठी संख्या असते, तिथे $a^2 + b^2 = c^2$ असावे लागते.
येथे 15, 8, 17 साठी:
$$8^2 + 15^2 = 64 + 225 = 289$$
$$17^2 = 289$$
दोन्ही बाजू समान आहेत (LHS = RHS), म्हणून हे पायथागोरसचे त्रिकूट आहे.
- (A) 1
- (B) 0
- (C) $\frac{1}{2}$
- (D) $\sqrt{2}$
उत्तर: (A)
कारण: आपल्याला माहित आहे की $\text{cosec } \theta = \frac{1}{\sin \theta}$.
म्हणून, $\sin \theta \times \frac{1}{\sin \theta} = 1$.
- (A) 1
- (B) -1
- (C) 0
- (D) ठरवता येत नाही
उत्तर: (C)
कारण: X-अक्ष ही एक आडवी (समांतर) रेषा आहे. कोणत्याही आडव्या रेषेचा चढ 0 असतो.
- (A) 1.5 सेमी
- (B) 3 सेमी
- (C) 6 सेमी
- (D) 9 सेमी
उत्तर: (C)
कारण: वर्तुळाची सर्वात मोठी जीवा म्हणजे व्यास होय.
व्यास $= 2 \times \text{त्रिज्या} = 2 \times 3 = 6 \text{ सेमी}$.
समरूप त्रिकोणांच्या क्षेत्रफळांच्या प्रमेयानुसार:
$$\frac{A(\Delta ABC)}{A(\Delta PQR)} = \frac{AB^2}{PQ^2} = \left(\frac{2}{3}\right)^2 = \frac{4}{9}$$जेव्हा दोन वर्तुळे बाह्यस्पर्शी असतात, तेव्हा त्यांच्या केंद्रांमधील अंतर हे त्यांच्या त्रिज्यांच्या बेरजेएवढे असते.
$$d = r_1 + r_2 = 5 + 3 = 8 \text{ सेमी}$$सूत्र: $\text{कर्ण} = \text{बाजू} \times \sqrt{2}$
$$10\sqrt{2} = \text{बाजू} \times \sqrt{2}$$ $$\therefore \text{बाजू} = 10 \text{ सेमी}$$चढ (Slope) $m = \tan \theta$
येथे, $\theta = 45^{\circ}$
SSC Mathematics
Maths March 2025 Board Papers
- Mathematics (Paper 1) Algebra March 2025ViewAnswer Key
- Mathematics (Paper 1) Marathi Medium Algebra March 2025ViewAnswer Key
- Mathematics (Paper 1) Hindi Medium Algebra March 2025ViewAnswer Key
- Mathematics (Paper 2) Geometry March 2025ViewAnswer Key
- Mathematics (Paper 2) Marathi Medium - Geometry March 2025ViewAnswer Key
- Mathematics (Paper 2) Hindi Medium - Geometry March 2025ViewAnswer Key
Maths July 2025 Board Papers
- Mathematics (Paper 1) Algebra July 2025ViewAnswer Key
- Mathematics (Paper 1) Marathi Medium Algebra July 2025ViewAnswer Key
- Mathematics (Paper 1) Hindi Medium Algebra July 2025ViewAnswer Key
- Mathematics (Paper 2) Geometry July 2025ViewAnswer Key
- Mathematics (Paper 2) Marathi Medium - Geometry July 2025ViewAnswer Key
- Mathematics (Paper 2) Hindi Medium - Geometry July 2025ViewAnswer Key
Maths March 2024 Board Papers
- Mathematics (Paper 1) Algebra March 2024ViewAnswer Key
- Mathematics (Paper 1) Marathi Medium Algebra March 2024ViewAnswer Key
- Mathematics (Paper 1) Hindi Medium Algebra March 2024ViewAnswer Key
- Mathematics (Paper 2) Geometry March 2024ViewAnswer Key
- Mathematics (Paper 2) Marathi Medium - Geometry March 2024ViewAnswer Key
- Mathematics (Paper 2) Hindi Medium - Geometry March 2024ViewAnswer Key
Maths July 2024 Board Papers
- Mathematics (Paper 1) Algebra July 2024ViewAnswer Key
- Mathematics (Paper 1) Marathi Medium Algebra July 2024ViewAnswer Key
- Mathematics (Paper 1) Hindi Medium Algebra July 2024ViewAnswer Key
- Mathematics (Paper 2) Geometry July 2024ViewAnswer Key
- Mathematics (Paper 2) Marathi Medium - Geometry July 2024ViewAnswer Key
- Mathematics (Paper 2) Hindi Medium - Geometry July 2024ViewAnswer Key
$\angle ABC = \frac{1}{2} m(\text{कंस } AXC)$ ... (आंतरलिखित कोनाचे प्रमेय)
$60^{\circ} = \frac{1}{2} m(\text{कंस } AXC)$
120° $= m(\text{कंस } AXC)$
परंतु $m\angle AOC = \text{m(कंस AXC)}$ ... (केंद्रीय कोनाचा गुणधर्म)
$\therefore m\angle AOC = $ 120°
$\Delta ABC$ मध्ये, $\angle ABC = 90^{\circ}, \angle C = \theta$.
$AB^2 + BC^2 = $ AC² ... (पायथागोरसचे प्रमेय)
दोन्ही बाजूंना $AC^2$ ने भागून:
$\frac{AB^2}{AC^2} + \frac{BC^2}{AC^2} = \frac{AC^2}{AC^2}$
$(\frac{AB}{AC})^2 + (\frac{BC}{AC})^2 = 1$
परंतु $\frac{AB}{AC} = $ sin θ आणि $\frac{BC}{AC} = $ cos θ
$\therefore \sin^2\theta + \cos^2\theta = $ 1
चौरसाचे क्षेत्रफळ = बाजू² (सूत्र)
$= 14^2 = $ 196 $\text{सेमी}^2$
वर्तुळाचे क्षेत्रफळ = πr² (सूत्र)
येथे बाजू = 14, म्हणून त्रिज्या $r = 7$.
$= \frac{22}{7} \times 7 \times 7 = 154 \text{ सेमी}^2$
छायांकित भागाचे क्षेत्रफळ = चौरसाचे क्षेत्रफळ - वर्तुळाचे क्षेत्रफळ
$= 196 - 154 = $ 42 $\text{सेमी}^2$
दिलेली माहिती: $r = 3.5 \text{ सेमी}, l = 2.2 \text{ सेमी}$.
वर्तुळपाकळीचे क्षेत्रफळ $A = \frac{l \times r}{2}$
समजा बाजू $a=9, b=12$ आहेत. पायथागोरसच्या प्रमेयानुसार:
$$\text{कर्ण}^2 = 9^2 + 12^2$$ $$\text{कर्ण}^2 = 81 + 144 = 225$$ $$\text{कर्ण} = \sqrt{225} = 15 \text{ सेमी}$$जेव्हा दोन जीवांना सामावणारी रेष वर्तुळाच्या बाह्यभागात छेदतात, तेव्हा तयार होणारा कोन हा त्याने आंतरखंडित केलेल्या कंसांच्या मापांच्या फरकाच्या निम्मे असतो.
$$\angle NMS = \frac{1}{2} [m(\text{कंस } NS) - m(\text{कंस } EF)]$$ $$\angle NMS = \frac{1}{2} [125^{\circ} - 37^{\circ}]$$ $$\angle NMS = \frac{1}{2} [88^{\circ}]$$ $$\angle NMS = 44^{\circ}$$समजा $A(x_1, y_1) = (2,3)$ आणि $B(x_2, y_2) = (4,7)$.
$$\text{चढ } m = \frac{y_2 - y_1}{x_2 - x_1}$$ $$m = \frac{7 - 3}{4 - 2} = \frac{4}{2} = 2$$गोलाचे वक्रपृष्ठफळ $= 4\pi r^2$
$$= 4 \times \frac{22}{7} \times 7 \times 7$$ $$= 4 \times 22 \times 7$$ $$= 88 \times 7 = 616 \text{ सेमी}^2$$सिद्धता:
$\Delta ABC$ मध्ये, किरण BD हा $\angle B$ चा दुभाजक आहे.
$\therefore \frac{\text{AB}}{BC} = \frac{AD}{DC}$ ... (I) (कोन दुभाजकाचे प्रमेय)
$\Delta ABC$ मध्ये, DE || BC
$\therefore \frac{\text{AE}}{EB} = \frac{AD}{DC}$ ... (II) (प्रमाणाचे मूलभूत प्रमेय)
(I) व (II) वरून,
$\frac{AB}{\text{BC}} = \frac{\text{AE}}{EB}$
(रिकाम्या जागा: AB, AE, BC, AE)
$\Delta CAE$ आणि $\Delta BDE$ मध्ये,
$\angle AEC \cong \angle DEB$ ... (परस्पर विरुद्ध कोन)
$\angle CAE \cong $ ∠BDE ... (एकाच वर्तुळकंसातील आंतरलिखित कोन)
$\therefore \Delta CAE \sim \Delta BDE$ ... (समरूपतेची को-को कसोटी)
$\therefore \frac{AE}{DE} = \frac{CE}{\text{EB}}$ ... (समरूप त्रिकोणांच्या संगत बाजू)
$\therefore AE \times EB = CE \times ED$
बिंदू एकरेषीय असण्यासाठी, रेषा AB चा चढ = रेषा BC चा चढ असणे आवश्यक आहे.
रेषा AB चा चढ = $\frac{-5 - (-3)}{2 - 1} = \frac{-2}{1} = -2$
रेषा BC चा चढ = $\frac{7 - (-5)}{-4 - 2} = \frac{12}{-6} = -2$
येथे रेषा AB चा चढ = रेषा BC चा चढ आहे आणि बिंदू B हा सामाईक आहे, म्हणून बिंदू A, B आणि C हे एकरेषीय आहेत.
विश्लेषण:
$\Delta ABC \sim \Delta LMN$, म्हणून त्यांच्या संगत बाजू प्रमाणात असतील.
$\frac{AB}{LM} = \frac{BC}{MN} = \frac{AC}{LN} = \frac{5}{4}$
$\Delta LMN$ च्या बाजूंची गणना:
- $LM = AB \times \frac{4}{5} = 5.5 \times 0.8 = 4.4 \text{ सेमी}$
- $MN = BC \times \frac{4}{5} = 6 \times 0.8 = 4.8 \text{ सेमी}$
- $LN = AC \times \frac{4}{5} = 4.5 \times 0.8 = 3.6 \text{ सेमी}$
रचना:
१. ५.५ सेमी, ६ सेमी आणि ४.५ सेमी बाजू घेऊन $\Delta ABC$ काढा.
२. ४.४ सेमी, ४.८ सेमी आणि ३.६ सेमी बाजू घेऊन $\Delta LMN$ काढा.
अपोलोनियसच्या प्रमेयानुसार:
$$PQ^2 + PR^2 = 2(PM^2 + QM^2)$$ $$290 = 2(9^2 + QM^2)$$ $$145 = 81 + QM^2$$ $$QM^2 = 145 - 81 = 64$$ $$QM = 8$$PM ही मध्यगा असल्यामुळे M हा QR चा मध्यबिंदू आहे.
$\therefore QR = 2 \times QM = 2 \times 8 = 16$.
पक्ष: $\Delta ABC$ मध्ये, रेषा $l || \text{ बाजू } BC$ आणि ती रेषा $AB$ ला $P$ मध्ये व $AC$ ला $Q$ मध्ये छेदते.
साध्य: $\frac{AP}{PB} = \frac{AQ}{QC}$
रचना: रेख $PC$ व रेख $BQ$ काढा.
सिद्धता:
$\Delta APQ$ व $\Delta BPQ$ हे समान उंचीचे त्रिकोण आहेत.
$\therefore \frac{A(\Delta APQ)}{A(\Delta BPQ)} = \frac{AP}{PB}$ ... (I) (क्षेत्रफळे पायांच्या प्रमाणात)
त्याचप्रमाणे, $\frac{A(\Delta APQ)}{A(\Delta CPQ)} = \frac{AQ}{QC}$ ... (II)
$\Delta BPQ$ व $\Delta CPQ$ हे दोन समांतर रेषा $PQ$ आणि $BC$ मध्ये बद्ध आहेत, म्हणून त्यांची उंची समान आहे. तसेच त्यांचा पाया $PQ$ सामाईक आहे.
$\therefore A(\Delta BPQ) = A(\Delta CPQ)$ ... (III)
(I), (II) आणि (III) वरून:
$\frac{AP}{PB} = \frac{AQ}{QC}$.
समीकरण सोपे रूप देऊन:
$\text{cosec}^2\theta - \sec^2\theta - \cot^2\theta - \tan^2\theta - \cos^2\theta - \sin^2\theta = -3$
पदांची पुनर्रचना करून:
$(\text{cosec}^2\theta - \cot^2\theta) - (\sec^2\theta + \tan^2\theta) - (\sin^2\theta + \cos^2\theta) = -3$
नित्यसमानता वापरून: $\text{cosec}^2 - \cot^2 = 1$ आणि $\sin^2 + \cos^2 = 1$
$1 - (\sec^2\theta + \tan^2\theta) - 1 = -3$
$-(\sec^2\theta + \tan^2\theta) = -3$
$\sec^2\theta + \tan^2\theta = 3$
$\sec^2\theta$ ऐवजी $1 + \tan^2\theta$ ठेवून:
$(1 + \tan^2\theta) + \tan^2\theta = 3$
$1 + 2\tan^2\theta = 3$
$2\tan^2\theta = 2 \implies \tan^2\theta = 1$
$\tan \theta = 1$
$\therefore \theta = 45^{\circ}$
पाण्याची वाढलेली पातळी म्हणजेच विस्थापित पाण्याचे घनफळ हे बुडालेल्या गोळ्याच्या घनफळाएवढे असते.
वृत्तचितीची त्रिज्या ($R$) = 12 सेमी
पाण्याच्या उंचीतील वाढ ($h$) = 6.75 सेमी
समजा गोळ्याची त्रिज्या $r$ आहे.
गोळ्याचे घनफळ = वृत्तचितीतील वाढलेल्या पाण्याचे घनफळ
$$\frac{4}{3} \pi r^3 = \pi R^2 h$$ $$\frac{4}{3} r^3 = (12)^2 \times 6.75$$ $$r^3 = \frac{144 \times 6.75 \times 3}{4}$$ $$r^3 = 36 \times 20.25$$ $$r^3 = 729$$ $$r = 9 \text{ सेमी}$$रचनेच्या पायऱ्या:
- O केंद्र व ३ सेमी त्रिज्या असलेले वर्तुळ काढा.
- स्पर्शिकांमधील कोन $70^{\circ}$ हवा आहे. त्यामुळे, केंद्रीय कोन हा या कोनाचा पूरक कोन असेल ($\angle AOB + \angle APB = 180^{\circ}$).
- $\therefore \angle AOB = 180^{\circ} - 70^{\circ} = 110^{\circ}$.
- कोणतीही एक त्रिज्या OA काढा. $\angle AOB = 110^{\circ}$ होईल अशी दुसरी त्रिज्या OB काढा.
- बिंदू A जवळ OA ला लंब रेषा काढा आणि बिंदू B जवळ OB ला लंब रेषा काढा (स्पर्शिका प्रमेय).
- या दोन लंब रेषा जेथे छेदतील तो बिंदू P असेल.
(a) दिलेल्या माहितीवरून आकृती काढा:
(समलंब चौकोन ABCD काढा ज्यात AB आणि CD समांतर आहेत आणि कर्ण AC व BD बिंदू P मध्ये छेदतात.)
(b) व्युत्क्रम कोन व विरुद्ध कोनांची प्रत्येकी एक जोडी लिहा:
व्युत्क्रम कोन: $\angle CDB \cong \angle ABD$ (कारण AB || CD).
विरुद्ध कोन: $\angle APB \cong \angle CPD$ (परस्पर विरुद्ध कोन).
(c) समरूप त्रिकोणांची नावे समरूपतेच्या कसोटीसह लिहा:
$\Delta APB \sim \Delta CPD$ (समरूपतेची को-को कसोटी, कारण व्युत्क्रम कोन आणि विरुद्ध कोन एकरूप आहेत).
(a) दिलेल्या माहितीवरून आकृती काढा:
(वर्तुळ काढा, केंद्र O दाखवा, व्यास AC, जीवा AB आणि A बिंदूतून जाणारी स्पर्शिका AT काढा.)
(b) $\angle CAT$ व $\angle ABC$ ची मापे काढा व त्याचे कारण लिहा:
$\angle CAT = 90^{\circ}$ (स्पर्शिका प्रमेय: स्पर्शिका ही स्पर्शबिंदूतून जाणाऱ्या त्रिज्येला लंब असते).
$\angle ABC = 90^{\circ}$ (अर्धवर्तुळातील आंतरलिखित कोन काटकोन असतो).
(c) $\angle CAT$ व $\angle ABC$ एकरूप आहेत का? स्पष्टीकरण लिहा:
होय, ते एकरूप आहेत.
स्पष्टीकरण: वर सिद्ध केल्याप्रमाणे दोन्ही कोनांचे माप $90^{\circ}$ आहे.
No comments:
Post a Comment